Endelig!

I have now decided to write my blog entries in English as well as Norwegian. The English text will follow at the end of each post.

Dette har vært en strålende helg! Den har inneholdt både samvær med gode venner, familiekos og deilige kreative prosjekter :-) (heklede vesker og strikkede luer kan skimtes på bildet). Det aller største denne helgen har vært å få møte den helt ferske, utrolig nydelige, og samtidig så etterlengtet lille datteren til en god venninne. Det er stort, sterkt og vidunderlig å se et levende lite nurk som har vært ønsket så lenge! 

I går hadde vi en kjempehyggelig kveld med gode venner og fantastisk deilig tapas! Til min store overraskelse fikk jeg disse pulsvantene av min mine søte venninne Josefine. Josefine har heklet de til meg sånn helt uten noen anledning. Jeg ble så glad! Det hører med til historien at jeg har hals (heklet) i samme farge. Er de ikke nydelige?

Foto: Nooriamannen

This was a wonderful weekend! I have enjoyed the nice company of my wonderful family, but also good friends. I have also had time to work on my creative projects. The greatest moment though, was when I met the little daughter of a very good friend of mine. Finally she is a mother of two. Yesterday my husband and I visited some good friends for dinner. We had a wonderful evening filled with delicious tapas and good company. My good friend Josefine surprised me with a beautiful gift as you can see on the picture abow.

Har du tenkt på?

Har du tenkt på hvordan vi nordboere våkner til liv når våren kommer? Akkurat som bjørnen går vi ut av hiet vårt, rister litt på oss og begynner en mer energisk tilværelse. Vi bor på et koselig tun med 6 hus som til sammen rommer 12 voksne og 15 barn. På våren og sommeren møtes vi til sommerfester og andre impulsive samlinger, men på vinteren ser vi hverandre knapt. Når våren kommer må vi se litt ekstra på hverandre fordi forandringene er så store. Barna har vokst og er knapt gjenkjennelige. Vel… jeg overdriver kanskje litt, men vi ler nå av dette hver vår.

Nå står vi rett foran våren igjen, og alle hjerter fryder seg. Mitt inkludert! Vi skal vi jo egentlig leve i nuet, men akkurat dette synes jeg faktisk er verdifullt og flott… dette med årstidens skifter og hvordan vi virkelig ser frem til den nye som kommer. 

Hvordan er det med deg? Kunne du klart deg uten årstidene?

Hagebilder og kreative sysler på en vinterdag

I dag snør det tett hos oss, og om jeg ser ut vinduet er det vinter. Jeg ser derfor heller i fotoalbumet med hagebilder fra i fjor ;-). Jeg er spent på om klatrerosene som jeg plantet i sommer klarer seg, til tross for alle kuldegradene i vinter. Jeg er også spent på om jeg får blomster på Japankirsebærtreet som jeg plantet for to år siden... og mon tro om mine nye stokkroser blir fine langs stakittgjerdet som Nooriamannen satte opp i sommer. Sistnevnte må jeg forresten male så snart været tillater det.

I dag har vi alle surret rundt her hjemme og hatt en veldig avslappende dag. Innimellom har jeg heklet. På collagen over kan du se det som skal bli en lilla veske. Jeg har også begynt på en barnekjole i akkurat de grønnblåe nyansene som jeg elsker.

Nooriamannen har drevet med det han liker aller best. Jeg er fornøyd når det resulterer i bilder av mine ting. Nedenfor ser du resultatet ;-).

Fortsatt god helg!

Foto: Nooriammannen (Bilder fra hagen: Nooria. Japankirsebærtre: Lånt)

Nok en intens uke er over, og jeg nyter at det er helg! Jeg har hatt syke barn denne uken, og nettene har derfor ikke vært preget av lang og dyp søvn. Da er det deilig med helg :-). Jeg skal bruke helgen sammen med de jeg elsker aller mest, og gjøre noe av det jeg liker aller best.

I morgen skal jeg og denne dama gjøre ferdig en brudekjole, og det er et veldig morsomt prosjekt. Dere skal få se kjolen når den er ferdig. For bruden og hennes nærmeste vil kjolen fortelle en historie.

Ha en fin vinterhelg! Det er en av de aller siste i sitt slag dette året.

Om mestring og vårlig inspirasjon

En av de minnene som sitter sterkest i meg etter alle årene i yrkeslivet, er en opplevelse jeg hadde en gang jeg holdt et kurs. Jeg drev i den tiden som instruktør og holdt datakurs for voksne. Noen av disse var spesialsydd for firmaer, og dette var et slikt. Temaet for kurset var grunnleggende bruk av datamaskinen og epost.

På begynnelsen av dagen kom en grå, "gjennomsiktig" mann bort til meg og sa at "jeg vil bare informere deg om at meg klarer du ikke å lære noe". Mannen virket trist og hadde null selvtillit i forhold til å det å skulle lære seg å håndtere datamaskinen.

Jeg satte i gang dagen, tilpasset den slik at opplegget passet best mulig for gruppen. Ettersom det som vanlig var stort sprik i gruppen var det en utfordring. Noen var kanskje litt overkvalifisert for kurset, mens andre hadde behov for at jeg gikk svært sakte frem.

Da dagen var over og alle skulle gå hjem, kom mannen bort til meg igjen. Det som var så sprøtt, var at han så helt annerledes ut. Det er helt sant! Han hadde fått farger i ansiktet, han smilte og han så mye yngre ut. Han fortalte meg for en fantastisk dag han hadde hatt og hvor mye han hadde lært før, han "svevde" ut av lokalet. Jeg treffer neppe den mannen igjen, men jeg kommer aldri til å glemme han!

Foto: Nooriamannen og Nooria

Denne historien forteller noe om hvor viktig det er for oss mennesker å føle mestring. Denne mannen hadde fått litt mer selvtillit og mestringsfølelse den dagen, og det betød enormt mye for han. Selv opplever jeg også at følelsen av mestring er enormt viktig. Jeg tror også at vi kan spille andre mennesker gode ved å bidra til mestringsfølelse.

Som du ser har jeg satt sammen noen bilder i collager. Dette er bilder som gir meg en fornemmelse av vår og som har farger og en stemning jeg liker.

Ha en god dag!

Skapertrang!

Vinterdagene mine går i full fart, men jeg benytter de smutthullene jeg har til å skape noe. Det går ofte i deilige blågrønne farger.

Jeg ønsker deg en god dag. Finner du forresten noen små lommer til å prosjekter som gjør deg glad?

En helt vanlig tirsdag i februar

Det er en helt vanlig tirsdag i februar,

og jeg må bare si at jeg ser sånn frem til vår og sommer!

Med disse bildene fra hagen min, vil jeg ønske deg som er innom bloggen en fin dag! Vi får nyte vakre vinterdager mens vi venter på våren :-).

Ha en fin dag!

Foto: Nooriamannen

Kunsten å overraske

Nooriamannen er veldig til stede i denne bloggen, dog på en taus måte. Selv om han ikke skriver et ord her, er hans kunstneriske uttrykk sterkt representert gjennom bildene hans. Jeg har ikke brukt så mye plass på å skrive om Nooriamannen, men i dag fikk jeg lyst til å fortelle litt om denne fantastiske mannen jeg er gift med.

Saken er den, at Nooriamannen kan kunsten å overraske. Flere ganger i løpet av de årene vi har levd sammen, har han slått til med overraskelser som en hver jente kan misunne.

En av de jeg husker helt spesielt var da han tok meg med til Paris for en hel del år siden. Han forberedte meg i ganske god tid på at vi skulle på tur. Så ba han meg om å pakke sovepose, fjellsko og en fin kjole ;-) ... ja og litt mer. 

Da dagen for avreise kom, satte vi oss i bilen og kjørte. Jeg ante ikke hvor vi skulle og var selvsagt spent i hvert eneste kryss.  

Kjøreturen endte på Gardermoen. Vi gikk inn i avgangshallen, sjekket inn og gikk gjennom sikkerhetskontrollen. Først da vi kom til gaten skjønte jeg at vi skulle til Paris :-)). Det var min aller første tur til Paris, og jeg ble så utrolig glad.

Det må kanskje nevnes at soveposen og fjellskoene ble liggende igjen i bilen ;-).

Nooriamannen har overrasket meg flere ganger. Jeg kan bl.a nevne tur til Wien og SPA opphold sammen med to venninner.

Bildene i innlegget har Nooriamannen tatt for meg i dag på barnerommet. Dette er rommet til de to eldste.

Jeg håper dere alle har hatt en fin søndag og at uken som kommer blir god! 

Og så til mamma: Gratulerer med morsdagen! 

Foto: Nooriamannen

Hvordan henter du energi?

Nå er det endelig fredag, og jeg gleder meg til å lade batteriene. Jeg for min del får energi av å være sammen med mennesker jeg trives sammen med, og jeg blomstrer i gode sosiale lag. Sender du meg alene på en hytte i ødemarken derimot, mister jeg all gnist… ja og så tenker jeg best mens jeg snakker.

Jeg tok nylig preferansetesten JTI. JTI er en individuell vurdering ut fra åtte preferanser som alle mennesker bruker til forskjellige tider og formål. En preferanse er det man foretrekker om man kan velge fritt. Man kartlegges ved hjelp av over 56 spørsmål. Spørsmålene blir analysert og man blir plassert i en av 16 forskjellige typer
Grovt sett er det følgende åtte preferanser:

Ekstrovert – Introvert, som handler om hvorvidt man henter energi sammen med andre eller når man er alene. Dersom man er introvert, henter man energi når man er for seg selv, og dersom man er ekstrivert, henter man energi når man er sosial. 

Sansing – Intuisjon som beskriver hvordan vi oppfatter hendelser. Sanseren er fokusert på det som skjer her og nå, mens den intuitive er mer opptatt av fokus på muligheter og framtid og det som kan skje. 

Tenking – Følelse som tar utgangspunkt i hvordan man tar avgjørelser. Tenkeren foretrekker å ta beslutninger på en logisk og objektiv måte, mens føleren organiserer og strukturer informasjon på en personlig og verdibasert møte. 

Avgjørelse – Oppfattelse hvor Avgjøreren har preferanse for å leve på en planlagt og organisert måte mens Oppfatteren er mer spontan og fleksibel i sin livsstil.

Selv hadde jeg ekstroverte preferanser på 14 av 14 mulige! Jeg tror ikke at noen som kjenner meg lar seg overraske av det resultatet ;-). Jeg hadde også veldig klare preferanser for Intuisjon. Den som har preferanser for intuisjon, ser gjerne muligheter. Her kommer altså kreativitet inn i bildet. Hva har vi da? Tja, en hypersosial dame med kreative eksplosjoner hver dag :-)). Det siste avhenger selvsagt av at jeg er i dialog med andre mennesker. På de to andre dimensjonene var jeg ikke så tydelig, men jeg er nok først og fremst en logisk tenkende (Tenking) som liker å ha en viss struktur på tilværelsen (Avgjørelse). 

Har du tatt en slik preferansetest? Det kan være nyttig for å bli kjent med seg selv og sine samarbeidspartnere (partner, kollegaer osv).

God helg!

Foto: Nooria

Jeg vil gjerne se din brødboks!

I forrige innlegg viste jeg dere flere gamle skatter som jeg er veldig glad i. Sausmuggen på bildet over er en av mine favoritter. Jeg synes den er så utrolig koselig! Jeg fant den på et bruktmarked i Sverige for et par år siden, og nå står den alltid lett synlig i det åpne vitrineskapet vårt. Det er kanskje ikke så lett å se på bildet, men den har en vakker patina også.

I det siste har interiørbloggere vist frem såpedispensere, kaffebokser og andre viktige interiørelementer. På bildet over her ser du et annet helt nødvendig interiørelement i mitt hjem. Det er brødboksen vår. Jeg synes den er så fin, og jeg ble jublende glad den dagen jeg fant den på salg på min lokale favorittbutikk Rosenlund Atelier. Den er forresten fra House doctor.

Nå kunne jeg tenkt meg å sett din brødboks? Har du også en du er glad i? Eller er den litt rar og søt, tøff, styggpen... eller kanskje elegant? Får jeg se? Si fra om du legger ut bilde av den :-).

Landlig eleganse viser brødkrukken sin her http://landligeleganse.blogspot.com/2010/02/utfordring-fra-nostalgiske-nooria-vis.html

Foto: Nooriamannen

Har du tenkt på at den beste måten å bli bedre på er å starte med å fokusere på hva du faktisk er flink til?

Det er helt vanlig både på skolen, på jobb og andre sammenhenger hvor vi skal lære noe nytt, å fokusere på hva vi ikke kan og på hvilke områder vi ikke er gode nok. Det som er et paradoks her, er at vi mennesker er mer kreative og mottakelige for læring når vi føler mestring. Med en god mestringsfølelse som utgangspunkt er det utrolig hvor mye vi kan lære, strekke oss og utvikle oss.

Jeg har en klok kollega som har skjønt dette. Når hun skal gi meg konstruktiv tilbakemelding på noe jeg har gjort, et produkt jeg har begynt på eller en jobb jeg har utført, starter hun alltid med å peke på det hun synes var bra. Ja hun får meg stort sett alltid til å føle at det var veldig bra. Etter at hun har skapt denne mestringsfølelsen, kommer hun meg sine gode forslag til hva jeg kan gjøre for at produktet kan bli bedre eller hvordan oppgaven kan løses på en bedre måte. Siden jeg da allerede føler meg veldig flink, har jeg stor tro på at jeg skal få til det hun foreslår :-)). Er ikke det utrolig bra?!

Tenk om vi alle kunne forholde oss sånn til familiemedlemmer, kollegaer, venner, klienter, kunder og andre samarbeidspartnere!

Etter en lang arbeidsdag, og en deilig ettermiddag med to av mine småtroll (Nooriamannen og mitt store småtroll var på trening) har jeg nå krøllet meg sammen i sofaen med en kopp te. Sånne kvelder er så deilige!

Foto: Alle foto i innlegget er tatt av Nooriamannen. Bildene viser gamle skatter som jeg er veldig glad i.

En strålende søndag!

I dag har vi hatt en nydelig søndag med strålende sol og gnistrende snø. Vi har vært ute og luftet oss på skøytebanen etter ellers rolig helg. Egentlig skulle jeg hatt en workshop denne helgen, men det gikk ikke helt som planlagt. 

Først ble min samarbeidspartner syk da vi skulle forberede oss før helgen, og så flatet jeg ut fredag kveld. Begge fikk omgangssyke, og da er det ikke så mye man får gjort. Heldigvis ordnet det seg på annet vis. Som bildene viser ble det for meg en helg inne i varmen, med ullstrømpene på og håndarbeidet i hendene.

I forrige innlegg skrev jeg om hvor tiltrukket jeg er av nostalgiske ting, og disse ullstrømpene er et eksempel på det. Jeg ble så glad da svigermoren mine kom med dem og lurte på om jeg ville ha dem. Hun har selv strikket dem da hun var ung. Jeg synes de er så fine, og så passer de så godt inn i det fargespekteret jeg beveger meg i nå.

Har du en fin helg?

Alle foto i innlegget: Nooriamannen

Hvorfor er vi tiltrukket av det nostalgiske?

Jeg er veldig tiltrukket av nostalgi. Så lenge jeg kan huske

har jeg vært begeistret for gamle ting.

Jeg blir helt salig av slitte, vakre ting med sjel.

Heklede blonder etter Nooriamannens mormor, vakre håndarbeide etter kvinnene i min familie (som denne løperen i perfekt hardangersøm, brodert av min mor da hun var ung),

det gamle smykkeuret som jeg har arveet etter min oldemor,

et lite overlaken med mellomverk som min mormor lagde da hun hadde små barn,

og disse utrolig skjønne koppene etter Nooriamannens mormor.

Det er så vakkert, og jeg elsker å omgi meg med disse tingene. Men hvorfor er det slik tro? Jeg vet jo at det er mange fler enn meg som er tiltrukket av det nostalgiske.  Hvorfor er vi det?

Foto: Nooriamannen