Prosjekter som gjør hjertet glad

Château de Konstanse snakket nylig om "Prosjekter som gjør hjertet glad". Jeg falt øyeblikkelig for det uttrykket. Denne uken har jeg holdt på med et slikt. Som jeg skrev i forrige innlegg har jeg forberedt jentefesten, som vel er i ferd med å bli en tradisjon i forbindelse med fødselsdagen min. Man må jo benytte sjangsen til å feire, ikke sant! Dessuten så består denne jentegjengen som jeg feirer med av kloke, morsomme, interessante og superhyggelige jenter som man virkelig blir glad av å være sammen med.

Den eneste utfordringen med jentefest, er at jeg ikke kan forvente at husets faste kokk stiller opp og lager maten (han tok seg av våre tre barn i stedet ;-). Jeg måtte derfor lage tapas til 10 personer selv, og det er ikke bare bare for en jente som ikke egentlig kan lage mat. 

Jeg jobbet dypt konsentrert hele dagen i går. Til min overraskelse klarte jeg faktisk, ja til tross for mine manglende evner på kjøkkenet, å lage god tapas til 10 (gjestene var hvertfall overbevisende i sine ytringer ;-). På menyen stod

Kjøttboller
Gresk salat
Caprese
Båtstekte poteter
Svisker rullet i bacon med tabasko
Reker stekt i en deilig krydderblanding
Flere sorter oliven
Chorizo pølse
Foccacia
Kyllingvinger marinert i aprikossyltetøy, barbequesaus, hvitløk mm (den lagde Nooriamannen).

Til dessert serverte jeg blåbærpai og is.

Den delen av jobben jeg alltid koser meg med når vi inviterer venner og familie er å dekke bord. Det koste jeg meg også med denne gangen. Jeg dekket med serviset som vi fikk til bryllupet, deler av et servise vi har fått etter Nooriamannens mormor og glass og bestikk som jeg har kjøpt på bruktmarkeder. 

Alle fikk et hjerte av lin som bordkort. Dette lagde jeg digitalt og printet ut på strykeark. Jeg passet på å klippe litt utenfor hjertet jeg hadde strøket på, slik at jeg kunne dra vekk tråder å få en frynsete kant.

Ja, og så må jeg fortelle om gavene. Jeg blir helt slått ut av alle de fantastiske gavene. På bildet ser du f.eks. en skål Elisabeth har funnet i sin mormors kjeller (Elisabeth skjønte nok at jeg gjerne skulle vært med henne og rydde ut av den kjelleren ;-) og en sukkerskje av perlemor og metall, deilig hånd- og fotkrem fra L'occitane, 12 nydelige tekstilservietter med heklet blondekant, gavekort på en av mine favorittbutikker Dorothea (Tone og Kari-Ann kjenner meg godt :), en bok om bordekking av Katarina Ehn-Olsson og Mari Eriksson og fantastisk fine gamasjer som min venninne Katarina har sydd selv. Sånne kan du forresten kjøpe i butikken hennes, hvertfall til høsten. Katarina er en av de to jentene i Tulip & Tatamo som krydrer hele landet med vakre, morsomme, komfortable kjoler.

Av Katarina fikk jeg også en Morrhårspensel. Dvs det er hva dette verktøyet heter på svensk. Det er en pensel som man bruker for å male feks snirkler. Katarina kjøpte den, etter at jeg viste stor iver da hennes mann (som for øvrig er en tusenkunstner på slike ting) fortalte at jeg kunne bruke en slik for å få til fine snirkler på møblene jeg pusser opp.

Til slutt: Se på dette nydelige keramikkfatet som jeg fikk av min venninne Susanne. Det er laget av en kunstner i Sandvika. Jeg har ikke fått hele navnet hennes, men hun heter Toril. Det er stort og vakkert. Jeg tror jeg skal henge det på veggen.

Som du kanskje skjønner er hjertet mitt glad etter en vidunderlig kveld, med koselige venninner, levende lys, vakre kjoler, ranunkler og fantastiske gaver.

Dessuten så blir hjertet mitt varmt av Nooriamannen, som er så raus i sin støtte og hjelp når jeg arrangerer fest bare for meg, og ikke for resten av familien. Tusen takk!

Foto: Nooriamannen (5 og 8: Nooria)