Har du noen gang tenkt på hva du vil at drømmehagen skal tilføre livet ditt?

Da vi kjøpte dette huset for ti år siden var utearealet ganske stusselig. Jeg ante ingen ting om hvordan man lager en fin hage, men jeg fikk ganske snart lyst til å gjøre noe med stedet.

Det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre med et mål tomt når man har vokst opp langt ute i havgapet med, dårlige vilkår for planter. Jeg hadde ikke fått hageutvikling inn med morsmelka (der var det mer torsk, sei og hyse).

Jeg tenkte mye og begynte å lese litt i hagebøker. Ganske snart skjønte jeg at jeg ønsket meg et uterom hvor vi kunne oppholde oss. Nei jeg ønsket meg faktisk mange uterom. Rom hvor barna kunne leke,

steder de kunne gjemme seg, og steder hvor jeg kunne "gjemme" meg. Ja hvertfall finne roen.

Ikke minst ønsket jeg uterom hvor vi kunne invitere venner til hyggelige sammenkomster.

Det er helt uvirkelig å se utover hagen i dag og innse at det er det vi har nå. Et deilig utested med mange "rom".

Jeg vet ikke hvilke planer du har med din hage, men jeg kan anbefale deg å heller utvikle noe som beriker livet ditt enn å lage en prydhage for naboenes skyld. Det er da du kan nyte lønn for "strevet".

Vi blogges!

Hagen i juni

Før vi reiste på ferie fikk jeg tatt noen bilder av junihagen vår.

I år har vi ganske mange ulike typer Akeleie. De er vakre men sjenerte synes jeg.

"Det nye" i hagen i år er kjøkkenhagen. Der har barna og jeg plantet/sådd gulrot, grønnkål, spinat, salat og noen få jordbærplanter. Det var muligens litt vel dristig å sette i gang dette prosjektet ettersom vi skulle reise bort i flere uker, men det blir nå spennende å se hva som er der når vi kommer hjem.

Jeg skal oppdatere med flere bilder fra hagen når vi kommer hjem. 

Ha en fin sommerkveld!

Hagen i juni

Det er noe helt spesielt og skjønt med juni. Sommeren er pur ung, rosene og peonene har sprekkferdige knopper og jeg lever fortsatt i håpet om en lang og varm sommer.

I går fikk jeg lyst til å ta en runde med kamera i hagen. Akeleiene har tatt over for vårløkene, klematisene har såvidt begynt å åpne seg og rosene og peonene er på gang.

Mens vårhagen var blå, er junihagen mye rosa.

En jeg kjenner som gikk forbi i går, mente at jeg alltid er ute, og det er ikke langt fra sannheten. Hvertfall er jeg ute så mye jeg kan og når jeg ikke er på jobb. Først og fremst koser jeg meg ute, men jeg skal ikke legge skjul på at det er litt vedlikeholdsarbeid med en hage. Nå for tiden jobber jeg daglig for å holde lusene borte fra rosebuskene. I tillegg har jeg små larver som spiser bladene på både roser og klematis. Jeg vil helst ikke bruke giftstoffer, men jeg kjenner på fristelsen. 

Rådyrene har så langt ikke gjort store innhugg i hagen. Noen munnfuller har de tatt, men det er mer i ytterkanten. Som jeg har skrevet før, har jeg både brukt hønsentting (to steder), Revira og Blodmel. Revira alene ser ikke ut til å være nok, men når jeg kombinerer det med Blodmel går det bra (så langt!).

Jeg nyter junihagen min!

Vi blogges!

Angelique blomstrer!

Jeg vet ikke om det var Revira, Blodmel, hønsenetting eller alle tre som har spilt inn, men så langt i år har det ikke vært rådyr i hagen vår. Vi har derfor nydelig blomstring av Angelique nå.

Alt ved denne helgen har forresten vært vakkert. Nydelig vær, barnelatter i hagen, morsomt fotooppdrag (bilder kommer senere), jordbær i skåla, herlige sammenkomster med venner, løpeturer i skogen, fuglesang og hagepusling.

Nytelse!

Hagen i august

Ferien er over men vi nyter fortsatt sommeren.

Hagen står i full blomst.

 Roser og Purpursolhatt som jeg fikk av en venninne i fjor,

selvsådde Cosmos,

stokkroser langs det nye stakittgjerdet som jeg malte i vår,

og selvsådd Malva som jeg ikke er helt sikker på om er stokkrose eller mer i retning av Kattost (?).

Det er så vidunderlig vakkert!

Endelig hvitt stakittgjerde!

Foto: lånt

I fjor satte Nooriamannen opp stakittgjerde på den ene siden av hagen vår som en avgrensning mot veien.

Foto: Nooriamannen

Han tegnet det, skar ut hvert eneste bord, avrundet bordene oppe, skråskar de nede (dryppkant) og pusset sidene. Jeg ble veldig fornøyd. I helgen fikk jeg endelig malt det, og nå er det hvitt. Jeg har lenge ønsket meg hvitt stakittgjerde og det var med glede jeg malte det.

Foto: Nooriamannen

Nå gjenstår det bare å male siste strøk, i tillegg til å lage portal over porten. Villvinene som skal klatre over portalen satte jeg ned allerede i fjor.

Drømmen er å få til denne stemningen. Det var Nooriamannen som fant dette bildet på Internett (beklager at jeg ikke vet hvor og kan oppgi kilden), og jeg kunne jo ikke være uenig. Både stokkrosene, rosa Hortensia og en Louise Odier rose er plantet, men det tar nok dessverre noen år før vi kan ta sånne bilder av gjerdet vårt.

Lommer av lykke

Forskere innenfor retningen positiv psykologi mener at om man er optimistisk og har hyppige forekomster av gode følelser, vil man leve lenger. Jeg kjenner gode følelser når jeg ser stoffer med deilige farger og mønstre, eller et nydelig dekket bord en vakker sommerdag.

Det siste året har jeg tenkt en del på det med å skape seg lommer av lykke.

De fleste av oss opplever at livet har flere sider, og at noen av dem er veldig krevende.  Selv er jeg i "leveringsmodus" store deler av min våkne tilstand. Som mamma og yrkesaktiv må jeg være løsningsorientert, serviceinnstilit, kreativ, analytisk, god til å formidle, energisk, empatisk, jobbe i nettverk og gjøre kjedelige forvaltningsoppgaver fra klokken fem på morningen til et stykke ut på kvelden.  

Derfor har det vært viktig for meg å finne lommer som gir energi og glede. Blogging er en slik. Jeg får masse inspirasjon av å lese andres blogger. Jeg elsker å se vakre interiørbilder, gamle skatter og fine stilleben.

Jeg blir inspirert av å se andres kreative prosjekter.

Bilder av frodige hager med roser, lavendel, klatreplanter og gammeldagse stauder gjør meg salig.

         (Dette bildet er lånt fra en av de svenske bloggerne på min bloggliste, men jeg husker desverre ikke hvilken)

Alt dette gir meg en liten dose gode følelser, optimisme og lykke.

Noen reagerer på interiørblogger og opplever at de er overfladiske og formidler et for idyllisk liv. Jeg for min del er helt klar over at interiørbloggere har sine utfordringer som alle andre. Ettersom bloggen ikke er en dagbok men et sted hvor man formidler de deler av livet som er relevant for bloggens tema, klarer jeg helt fint å nyte den delen uten å ergre meg over at det virker for idyllisk. 

2009 har vært det mest hektiske året i mitt liv. Likevel tror jeg at jeg kan si at det har vært det beste... et år hvor jeg innimellom alle oppgaver jeg hadde ansvar for, hadde lommer av det gode liv... et lykkelig liv.

Jeg hadde forresten en god start på denne helgen også. I går fyllte jeg år, og min kjære gjorde dagen til en ordentlig kosedag for meg og barna. De sang bursdagsang til meg på senga (Nooriamannen spilte gitar) og etter jobb, skole og barnehage hadde vi først en koselig familiestund med god mat og andre godsaker, og etter at barna var i seng fikk jeg servert Tapas (Jeg elsker Tapas!) og deilig rødvin. 

Håper du også har en fin helg!

Noorias nostalgiske jul

Det siste døgnet har vi hatt julegjester, og vi har vært fire voksne og seks herlige, aktive, søte og støyende barn. Det er utrolig koselig å tilbringe tiden sammen med gode venner i en deilige atmosfære av jul, levende lys, nostalgiske dufter og velsmakende mat.

Vennene våre ble noen timer forsinket i går, og mens barna ventet utålmodig

benyttet Nooriamannen og jeg tiden til å fotografere vår nostalgiske julestue. Det vil si at jeg stylet (les: ryddet bort leker og andre uroelementer ;-) og han tok bilder.

Nå er vennene våre reist igjen, og det merkes at det er tre barn mindre her.

Det er deilig å vite at vi skal ha ferie i en uke til og bare kose oss sammen. Riktignok skal vi ha og delta i flere juleselskaper senere i uka, så det blir ikke bare stille og rolig. 

Selv håper på litt tid til å sy også. Dessuten så må jeg planlegge jentefesten som jeg håper å få til i forbindelse med bursdagen min rett etter nyttår.

Trofaste lesere av bloggen min husker kanskje at jeg koste meg veldig med å planlegge og gjennomføre en slik fest i fjor, og det ga virkelig mersmak. 

Vi får se hva jeg får til. Nå skal jeg ut å lage snølykter sammen med storebror.

Vi blogges!

Alle foto i innlegget: Nooriamannen