onsdag 24. oktober 2012

En lang reise - om motivasjon og endring



Det siste halvannet året har jeg vært gjennom en lang "reise". Dette har jeg lyst til å blogge om. 


Bildet over viser meg for to år siden. Småbarnsmor og travel yrkeskvinne. Jeg opplevde at jeg gjorde så godt jeg kunne på de fleste arenaer. De siste årene hadde jeg imidlertid ikke prioritert trening så høyt som jeg kunne ønske, og jeg var mer avhengig av søtsaker enn jeg satte pris på. 

Noen måneder senere fikk jeg vite at jeg var alvorlig syk. Jeg bestemte meg selvsagt med en gang for å ta i mot den behandlingen som skulle til for å bli frisk. Samtidig tok jeg en annen viktig beslutning. Jeg bestemte meg for å gjøre alt jeg selv kunne (og kan) for å ha en god fremtidig helse. 



Bildet over er tatt denne sensommeren. Frisk, velfungerende og 23 kg lettere. Jeg har ikke sultet meg en eneste dag. Jeg har heller ikke tellet kalorier. Derimot har jeg tilført fysisk aktivitet som gir energi, glede, nytelse og ikke minst balanse, samt et kosthold som gjør kroppen godt. 

I en artikkel jeg leste i går stod det noe slikt som at "det kan være kjedelig å spise sunn mat, men jeg elsker den følelsen det gir meg mellom måltidene". Den kjente jeg meg godt igjen i!


Jeg jobber til daglig med endring og implementering, og vi snakker gjerne om at for å få til endring må en av disse faktorene være til stede: 1) Noen får en veldig god idé, 2) det kommer krav ovenfra som ikke går over, eller 3) det oppstår en kriseforståelse. Starten på min reise, beslutningen om å endre livsstil var nok sterkt motivert av sistnevnte, altså kriseforståelse. Jeg var veldig syk men ønsket å være frisk.

Noen som vil vite mer om min lange reise?

6 kommentarer:

Humlehagen sa...

Så spennende og interessant å høre om din reise-jeg synes det er så spennende med mat,livstil, helberedelse og forebygging av sykdom..så viktige ting!:)Hilsen Else Britt:)

Mamma og pappa sa...

Noe godt har kommet ut av den tøffe tiden du har vært gjennom;du har lært mye om hvor skjørt livet er. Men du har alltid vært lærevillig, og forskningsinstinkt har du hatt fra babystadiet. Tenk om din erfaring, de grep du har tatt for din egen helse, kan hjelpe andre som trenger å gjøre noen endringer med livet sitt.
Stå på, vi støtter deg og er stolt av deg :))

Elisabeth sa...

Ja, jeg er lutter øre… Fortell!

Tua sa...

Jeg venter spent på mer....

duBedåre sa...

Ja! Jeg vil også høre mer. Og bøyer meg i støvet for deg som har klart å gjøre store endringer i livet ditt. Vær stolt av hva du har oppnådd! Tipper både mann og barn setter pris på å ha en sprek og sunn konemor i huset!

Og du, jeg har lurt lenge.... Er Nooria ditt virkelige navn? Da jeg venta mitt første barn i 2004-2005, var Nooria det eneste jentenavnet jeg "hadde på lista", godt inspirert av Vindens Skygge som jeg leste for første gang på den tia. Siden både dette barnet og lillebroren hans kom ut som gutter, le det aldri aktuelt med jentenavn. Saken var at ingen noen gang hadde hørt om navnet, ikke engang spansktalende kollegaer! Derfor lurer jeg veldig. Tror vi vurderte det med en o bare.

Ikke det at jeg har noen flere barn å navngi, altså, her er det total produksjonsstopp, inntil jeg blir frisk av denne svørt langvarige sykdommen jeg lider av (ME)...

Spent på info fra deg!

Nooria sa...

Tusen takk for hyggelige kommentarer! Jeg har skrevet et innlegg til om min lange reise, men si fra om det er konkrete ting dere vil at jeg skal svare på.

duBedåre: Nooria er et svært vakkert navn, men ikke mitt virkelige. Dog har det vært mitt alias på Internett i mange mange år. :)