Loppisfunn i hagen og ny loppisjakt i morgen

I fjor var jeg og to venninner på loppisjakt i Sverige. Vi var innom flere steder, og på et av disse fant jeg denne trestigen som jeg har i hagen.

Jeg hadde lenge ønsket meg en sånn, men hadde vel knapt trodd jeg skulle finne den der. Jeg og mine to venninner stod veldig engasjert i en eller annen samtale, da jeg plutselig så stigen min henge på veggen. Jeg listet meg stille vekk, i redsel for at de andre to skulle oppdage stigen før meg, og gikk bort til to av de som jobbet der. Det viste seg imidlertid at stigen hang på veggen til pynt, og at den hadde hengt der i mange år.

Mange hadde forsøkt å få kjøpe den før, men uten å lykkes. Jeg kan ikke forklare hvorfor akkurat jeg faktisk fikk kjøpe den. Jeg var ikke veldig pågående men spurte vennlig om de kunne vurdere å selge meg den. Damene snakket med sjefen og de begynte alle å komme på glid. Jeg satte inn bittelitt push, og så var den i min. Gjett om jeg var lykkelig da jeg dro av gårde med den på hengeren :D.

Litt morsomt var det også at min ene venninne nok syntes den var noe skrap, og insinuerte at mannen hennes stoler på at hun ikke kommer hjem med sånt, mens da vi kom hjem og jeg skulle laste av henne og sakene hennes, uttrykte mannen hennes med tydelig håp i stemmen, "er den vår"?

Haha, den er min! Er den ikke fiin? ;-)

I morgen tidlig reiser jeg og den andre av de to venninnene igjen på loppisjakt i Sverige... men da må jeg være på vakt, for hun liker akkurat de samme tingene som jeg.