I dag kunne jeg ikke dy meg lenger. Jeg gravde bort snøen fra det ene pionbedet med mine bare hender. Tenk, under den kalde snøen stakk det opp noen modige spirer... mange små spirer som jeg håper skal bli vakre rosa pioner.Der jeg kommer fra var det lite som klorte seg fast i nordavinden. Min mormor hadde likevel en utrolig vakker rosa pion i bedet sitt, og det har for meg alltid vært den vakreste blomsten. Jeg plantet fire i fjor og det skal nok stadig bli fler... og alle skal de få minne meg om mormor og hennes hage.
Ha en fortsatt god våruke! PS! Spirer det under snøen hos deg?
2 kommentarer:
ÅHH.. Du skulle bare ha sett snøen her rundt med oss, selv om den har forsvunnet litt da. TROR ikke det ligger noe på vent ute i hagen min, men kansje jeg skal ta en rusletur!
...blir nok en stund til jeg finner mine hihi...men kanskje det er håp etter påske. Kos deg med dine:)
Legg inn en kommentar